Banebrytende KI-teknologi kan gi revolusjonere demensomsorgen – men kommunene mangler penger
Flere kommuner ønsker å ta i bruk kunstig intelligens for å oppdage demens tidlig. AI-Mind kan gi både raskere diagnose og bedre behandling for pasientene, men uten finansiering blir teknologien stående ubrukt.
– Vi har et vitenskapelig testet og robust verktøy som kan hjelpe kommunene med å oppdage demensrisiko langt tidligere enn det som har vært mulig før. Nå trengs politisk vilje for å komme i gang, sier Ira Haraldsen, nevrolog, psykiater og leder for AI-Mind ved Oslo universitetssykehus.
Ved å analysere store mengder data fra hjerneskanninger, blodprøver og kognitive tester, gjør AI-Mind det mulig å avdekke demensrisiko mye tidligere enn det som har vært mulig til nå. Det vil bety at vi kan gå fra å kun gi omsorg til å faktisk forebygge og gi riktig behandling til riktig person.
– Det handler om å gi mennesker flere gode leveår og bygge et sterkere helsevesen for fremtiden, sier hun.
Kan forebygge demens og avlaste helsevesenet
Regjeringen jobber for tiden med en ny demensplan, mens Helsedirektoratet oppdaterer sin strategi for hjernehelse. Begge legger vekt på forebygging tidlig i sykdomsforløpet – akkurat det AI-Mind er laget for. Samtidig peker Perspektivmeldingen på at flere eldre og lengre levealder øker presset på et allerede overbelastet helsevesen – noe regjeringen mener kunstig intelligens kan bidra til å løse. Men for at teknologien faktisk skal bli tatt i bruk, må den prøves ut i praksis.
– Vi har allerede en stor europeisk klinisk studie med 1000 deltakere fordelt på Norge, Finland, Italia og Spania. Vi vet at teknologien fungerer. Nå er neste steg å teste den i kommunene, forteller Haraldsen.
For pasientene kan en tidlig diagnose bety raskere avklaring, bedre oppfølging og en større sjanse for å bremse sykdomsutviklingen. Å få riktig hjelp tidlig kan bety en helt annen hverdag for dem det gjelder.
Kommunene vil – men mangler midler
Kommuner som Arendal, Ullensaker og Bodø har allerede sagt de ønsker å teste AI-Mind. Men uten økonomisk støtte fra en nasjonal ordning tilskuddsordning, stopper planene opp.
– Det trenger verken koste mye eller være komplisert. Teknologien er enkelt å bruke, krever lite opplæring og kan lett kobles sammen med tilbud kommunen allerede har, som hukommelsesteam og frisklivssentraler, forklarer Haraldsen.
Tidligere søknader fra prosjekter i Arendal og Ullensaker viser at to pilotprosjekter vil koste rundt 16 millioner kroner, mens en mer omfattende satsing i seks kommuner ligger på cirka 50 millioner.
– Dette er en beskjeden investering sammenlignet med hva helsevesenet kan spare – og ikke minst hvor mye det betyr for pasientene, understreker Haraldsen.
Kan hindre eller utsette nesten halvparten av demenstilfeller
Demens er allerede en av de største folkehelseutfordringene vi har, og norske kommuner er i villrede når det gjelder å skaffe nok ressurser og personell til å ta seg av sine eldre. Ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har over 35 prosent av nordmenn over 70 år mild kognitiv svikt – opp mot halvparten av disse vil utvikle demens.
Samtidig anslår den anerkjente Lancet-kommisjonen så mye som 45 prosent av alle demenstilfeller kan forhindres eller utsettes med målrettede forebyggende tiltak som fysisk aktivitet, sosiale møteplasser og behandling av risikofaktorer som diabetes og tunghørsel. Dette krever at rett diagnose stilles tidlig.
I tillegg er en ny medisin som bremser Alzheimer nylig blitt godkjent i Europa. Men, skal pasienter kunne dra nytte av behandlingen, må sykdommen fanges opp i tidlig i forløpet, slik at de kan komme raskt i gang.
– Vi vet at tidlig diagnose og forebyggende grep kan utsette eller faktisk forhindre nesten halvparten av demenstilfellene. Her kan AI-Mind bli et verktøy for å oppdage risiko i tide, sier Haraldsen.
Norge kan miste forspranget
Internasjonalt går utviklingen innen kunstig intelligens lynraskt, særlig i Kina og USA. Norge har et lite forsprang innen KI for helse, men det kan glippe hvis vi ikke satser nå.
– AI-Mind bygger på norske helsedata og er skreddersydd for vårt helsevesen. Det er et av få nevrovitenskapelige prosjekter med tilstrekkelig, solid datagrunnlag til å lage KI som faktisk fungerer i virkeligheten, sier Haraldsen.
Regjeringen har også satt seg som mål å doble eksportinntektene fra helsenæringen. Ved å utvikle og bruke norsk helseteknologi, som AI-Mind, kan vi både skape nye næringer med internasjonalt potensial og styrke tilbudet til pasientene her hjemme.
– Dette er vinn-vinn. Vi kan både forebygge bedre og bruke ressursene smartere, samtidig som vi bygger opp nye helsenæringer som gir eksportinntekter og øker skatteinntektene. Alt dette kommer pasientene, helsevesenet og samfunnet til gode, sier Haraldsen.
Trenger politisk handling
Haraldsen er tydelig på at Norge har gode sjanser til å bli en leder i KI for helse, men at dette krever konkrete politiske tiltak:
- Tilskuddsordning til piloter i kommunene
En nasjonal tilskuddsordning på minst 50 millioner kroner vil sikre erfaringer fra både små og store kommuner. Dette bør inn i revidert nasjonalbudsjett 2025. - Økt forskningsfinansiering
Mer penger til innovasjon og samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv er nødvendig for å utnytte KI i helse, blant annet via Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og teknologioverføringskontorer som Inven2. - Nye rammer og regelverk
Regelverket må oppdateres for å legge bedre til rette for KI i helsetjenesten og for å sikre at fellesskapet beholder kontrollen på hvordan teknologien utvikles og brukes. Her må offentlige og private aktører samarbeide for å ivareta personvern, tillit og innovasjon.
– Vi har en enestående sjanse til å gå foran på kunstig intelligens i helsetjenesten. Kommunene er klare, teknologien er klar og pasientene står i kø. Nå handler det om politisk vilje, sier Haraldsen.
Spørsmål og svar om AI-Mind
Hvorfor er dette viktig nå?
Over 35 prosent av nordmenn over 70 år viser tegn på mild kognitiv svikt, ifølge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Halvparten av disse utvikler demens.
Skal vi møte denne utfordringen, må vi ta i bruk nye verktøy. Tidlig oppdagelse kan utsette eller til og med forhindre sykdomsutviklingen for mange pasienter, samtidig som det avlaster helsetjenesten.
Det er også et gjennombrudd i behandling på vei. Den første medisinen som kan bremse Alzheimers sykdom er nylig godkjent i Europa. Men skal pasienter kunne dra nytte av behandlingen, må sykdommen fanges opp i tidlig i forløpet, slik at de kan komme raskt i gang.
Hva skal en nasjonal tilskuddsordning dekke?
For at teknologien skal kunne prøves ut i helse- og omsorgstjenesten, må kommunene få støtte til å teste den ut. En tilskuddsordning vil dekke kostnader til opplæring, implementering og evaluering av prosjektet.
AI-Mind er enkel å bruke, krever minimalt med opplæring og kan kobles til tjenester kommunene allerede har, som hukommelsesteam og frisklivssentraler. Det trengs bare en nasjonal ordning for å komme i gang.
Hvor mye penger trengs?
Basert på tidligere søknader og prosjekter anslås det at pilotprosjekter i to kommuner vil koste rundt 16 millioner kroner. En nasjonal tilskuddsordning for seks kommuner vil kreve rundt 50 millioner kroner.
Hva er det største hinderet for å ta AI-Mind i bruk?
Finansiering. Flere kommuner ønsker å teste teknologien, men har ikke økonomiske midler til å sette i gang uten støtte fra staten.
Hvem bør ta ansvar for dette?
Helsedirektoratet eller Forskningsrådet kan administrere en slik ordning, men det er regjeringen og Stortinget som må prioritere dette i revidert nasjonalbudsjett i mai.
Hva skjer hvis Norge ikke satser på dette nå?
Da risikerer vi å tape verdifull tid i arbeidet med å forebygge og behandle demens. Samtidig kan Norge miste muligheten til å være en ledende nasjon innen helseteknologi og kunstig intelligens i helsevesenet.
Hvordan kan denne teknologien revolusjonere helsetjenesten?
AI-Mind handler ikke bare om demens. Kunstig intelligens kan også brukes til å oppdage, forebygge og behandle andre kroniske sykdommer på en mer treffsikker måte.
Ved å analysere hjerneskanninger, blodprøver og andre helsemålinger kan vi forutsi sykdomsutvikling og teste behandlinger digitalt før de prøves på pasienten.
Dette gjør det mulig å forutsi sykdomsutvikling og teste behandlinger digitalt, slik at effekten av medisiner eller livsstilsendringer kan vurderes før de prøves på pasienten. Dette kan gi mer persontilpasset behandling, redusere feilmedisinering og sikre at helsevesenet bruker ressursene sine smartere.
Hva er de etiske utfordringene ved å finne demens tidlig, uten å kunne tilby effektiv behandling?
AI-Mind gjør det mulig å identifisere personer med høy risiko for demens på et tidligere stadie i sykdommen enn det som har vært mulig til nå. Dette kan reise etiske spørsmål om hva man skal gjøre med slik informasjon. Ettersom det ikke finnes en kur for demens i dag, må man alltid vurdere fordeler og ulemper ved å kjenne sin egen sykdomsstatus. Derfor er det viktig at slike undersøkelser følges opp med god støtte og omsorg for dem som velger å gjennomføre testene. Tidlig diagnose kan gi pasienter og pårørende en viktig mulighet til å planlegge fremtiden, gjøre livsstilsendringer og ta i bruk støtteordninger tidlig. I tillegg er nye behandlingsformer, som den første medisinen godkjent av det Europeiske legemiddelbyrået (EMA) for å bremse Alzheimers sykdom, avhengige av at sykdommen oppdages i en tidlig fase for å ha effekt.
Hvordan håndterer AI-Mind bekymringer om personvern og etisk databruk?
AI-Mind er et offentlig forskningsprosjekt som prioriterer ansvarlig bruk av helsedata. Prosjektet følger norsk og europeisk lov om personvern og håndtering av helseopplysninger, for å sikre at personvern og datasikkerhet ivaretas. Dette skjer gjennom strenge reguleringer og samarbeid med helsemyndigheter. Det skiller seg fra kommersielle aktører ved å sette samfunnsinteresser foran økonomisk gevinst og bygge systemer som er forankret i norsk helsedata og reguleringer.
Det er også viktig å si at dette prosjektet er basert på norske helsedata og offentlig forskning, i tett samarbeid med private aktører. Hvis vi overlater utviklingen til kun kommersielle aktører eller fremmedmakter, med helt andre standarder for personvern, risikerer vi å miste kontrollen over hvordan teknologien brukes.
Er det riktig å informere noen om høy risiko for demens, hvis det ikke finnes en kur?
Ettersom nesten halvparten av demenstilfeller kunne vært forhindret eller utsatt hvis diagnosen hadde kommet tidligere, mener vi det er riktig at diagnosen stilles. I tillegg kan det være viktig for personer og pårørende å vite om en slik tilstand for å sammen bearbeide, håndtere og planlegge en endret livssituasjon. AI-Mind gir ikke en absolutt diagnose, men en risikovurdering som kan bidra til tidlig intervensjon. Derfor er det viktig med tett og god oppfølging for å ivare personen som er berørt, og deres nærmeste. Dette gir mulighet for bedre forebygging, tilpasset behandling og deltakelse i forskningsprosjekter som kan gi nye behandlingsmuligheter i fremtiden.
Hvordan sikrer AI-Mind at teknologien brukes på en ansvarlig måte i helsesystemet?
For at AI-Mind skal bli en integrert del av helsevesenet, jobber prosjektet aktivt med å bygge tillit blant helsepersonell, pasientorganisasjoner og beslutningstakere. Gjennom pilotprosjekter i kommuner og samarbeid med fagmiljøer etableres systemer som sikrer at teknologien brukes etisk forsvarlig og til pasientenes beste.
Hvordan kan AI-Mind bidra til en bærekraftig utvikling av helsevesenet?
AI-Mind representerer et skifte fra reaktiv behandling og omsorg til forebygging og en mulig behandling av Alzheimers sykdom. Ved å identifisere risiko tidlig kan helsevesenet målrette ressurser bedre, redusere behovet for ressurskrevende pleie og forbedre livskvaliteten for pasienter og pårørende. Dette er essensielt for å møte utfordringene i et aldrende samfunn og sikre en bærekraftig helsetjeneste.